Lengst mot nordøst, der den norsk-russiske grensa møter Ishavet, markerer et lite steinkapell med 70 sitteplassen at her begynner Norge.

Grensestein

Grensen mellom Russland og Norge ble trukket opp i 1826, men befolkningen i de to landene var lenge uvant med den nye grensa. Russiske fiskere var ofte over på den norske siden, og det kom til flere episoder. I 1851 fikk bygda Grense Jakobselv, der grensa møter havet, fast norsk bosetting. Den religiøse konkurrenten i området, den russisk-ortodokse kirken, var allerede sterkt markert med Boris Gleb-kirken helt inntil norskegrensen ved Pasvikelva.

Vakttårn

For å markere grensen bekostet Stortinget byggingen av en kirke. Arkitekturen speiler vesteuropeiske idealer, med nygotiske former i gråstein. Kirketårnet er synlig langt til havs, så ingen kunne være i tvil om hvor grensen gikk. I 1869 ble kirken vigslet som ”et åndelig vakttårn mot den østlige koloss’ ulike trosretninger”.

Oscar II

I 1873 var Oscar II av Sverige og Norge på reise til ytterkanten av sitt rike. Han nådde helt ut til Grense Jakobselv, hvor han deltok på gudstjeneste. Også kongebesøket må ses på som en grensemarkering, og etter besøket fikk kapellet navn etter kongen.

Grense Jakobselv

Grense Jakobselv er ei lita grend med kun få bosatte om vinteren, og litt mer aktivitet om sommeren. Grenda ligger helt inntil den smale Jakobselva som danner grensa mot Russland. Om sommeren går det buss fra Kirkenes de 60 kilometerne over Jarfjordfjellet og langt grensa. Veien er imidlertid vinterstengt. Det er ingen bo- eller spisemuligheter i Grense Jakobselv.