I Finnmark ble nesten alt ødelagt under 2. verdenskrig. Men i Vadsø og Varanger er det bevart en del gammel bebyggelse som forteller om områdets fleretniske opphav.

Kvener

Kven er det tradisjonelle navnet på folk av finsk avstamning i Nord-Norge. Det har nok lenge vært kontakt på kryss og tvers av Nordkalotten, men dagens kvenske befolkning stammer fra flere bosettings- og innvandringsbølger på 17- og 1800-tallet. Den første bosettingen skjedde til Troms og Vest-Finnmark, men den største innvandringen skjedde til Øst-Finnmark og særlig til Vadsø-området, som ble kalt kvenenes hovedstad. Selve Kvenkulturen står sterkere i Vest-Finnmark og Troms, men det flere bygninger og materielle levninger igjen i øst. Til Øst-Finnmark kom imidlertid kvenene først på 1800-tallet på grunn av det rike fisket i Varangerfjorden, På 1860-tallet ble innvandringen forsterket av hungersnøden i Finland, Vest-Europas siste store hungersnød i fredstid. 

Tuomainengården

I Ytrebyen, også kalt Ytre kvenby, ligger det et rødmalt gårdsanlegg fra 1800-tallet. Det ble bygd i 1851 av Johan Petter Vinikka, en finskspråklig innvandrer fra Tornedalen lengst nord i Sverige.  Den var i bruk som bolighus fram til 1980-tallet, og innredningen gjenspeiler mange små bruksendringer og detaljer fra hele denne perioden. I 1918 ble gården kjøpt av ekteparet Tuomainen, og navnet på gården stammer fra dem.

Komplett gårdslegg

Dette er et «Varangerhus», en hustype med flere varianter som ble utviklet i Øst-Finnmark under innflytelse fra nabolandene og de mange etniske gruppene som bodde her.  Den består av et sammenbygd bolighus med en fjøs- og uthusbygning, med bolig ut mot gata, og et uthus inne i gården. De to er forbundet  med en mellomgang, som gjør at man kan gå i fjøsen uten å måtte gå ut i allslags vær. Bygningene er noe forandret gjennom årene, blant annet er taket i bolighuset hevet. Innredningen speiler også over 150 års liv, med lampetter fra sekstitallet i stua.

Bakeri og sauna

Selvsagt tok finnene med seg saunaen, badstua, da de kom til Nord-Norge. I Tuomainengården er røykbadstua bevart, og man kan se den svarte røyken i taket. I en periode var badstua brukt som smie, og den står som smie i dag. Badstua ble flyttet til fjøsen etter krigen, og brukes jevnlig. Også den store bakerovnen er fremdeles i bruk. Da Kvenbyen var en myldrende, finskspråklig bydel, ble bakerovnen fyrt opp her for hele bydelen, og så betalte alle for å bruke ovnen. Det var seks slike bakerovner i Ytre Kvenby. I dag fungerer ovnen like bra, og man kan steke 15-20 brød samtidig.

Esbensengården

Esbensengården representerer noe helt annet kulturelt og arkitektonisk. Dette er en kjøpmannsgård i empirestil bygd av en norsk handelsmann i 1848-49. Huset er kledd med liggende bergenspanel, en stil som var utbredt blant staserligere hus på Finnmarkskysten, men som nå stort sett er borte. Dette er et komplett anlegg med fjøs, stall og andre uthus i bakgården. I første etasje kan man se interiører som strekker seg fra biedermeiertida fram til etterkrigstida, med polstrede sofaer, skap og lysekroner. Her er det også små utstillinger med tema fra Vadsøs historie.

Historiske Vadsø

Vadsø ble by i 1833, og vokste fram som følge av fiskehandelen langs Varangerfjorden.  Innvandrere fra Finland bidro i særlig grad til veksten, og på slutten av 1800-tallet utgjorde kvenene flertallet i Vadsø. Kvenene bodde i Ytrebyen, Kvænbyen, og i Indrebyen, (eller i Ytre- og Indre Kvenby)mens nordmennene bodde i Midtbyen. Under 2. verdenskrig ble byen utsatt for flere sovjetiske flyangrep som særlig la Midtbyen i grus. Imidlertid ble mange hus stående utenfor sentrum, så i Vadsø kan man studere tradisjonell finnmarksarkitektur.

Besøk på Vadsø museum

Tuomainengården og Esbensengården utgjør sammen med flere store anlegg, Vadsø museum, og kan besøkes hele året.  Om sommeren er det lange åpningstider, faste omvisninger og stor aktivitet. På vinterstid får man gå uforstyrret rundt, omtrent som årsrytmen må ha vært da husene ble bygd.

Les mer

  • Varanger Museum har en velfylt og interessant hjemmeside med mye informasjon om anleggene sine.
  • Destinasjon Varanger informerer om alt som er å se og gjøre i Vadsø og Nesseby på sine sider.