Oksskolten er med sine 1916 meter det høyeste fjellet i Nord-Norge. Det tar 10-12 timer å gå opp og ned, og belønningen er utsikten fra Vega til Lofotodden og langt inn i Sverige.

En septembertur

Den første septembersøndagen gikk www.nordnorge.com på Oksskolten. Skodda lå nedover toppene,og nordavinden gjorde det hustrig. Værmeldingen var imidlertid ganske bra, og vi hadde fryktelig lyst. Vi overnattet på Kjennsvasshytta ved Kjennsvatnet, ca. 500 meter over havet, og tilgjengelig om sommeren på grusvei fra Umbukta ved Mo i Rana.

Fra Kjennsvasshytta over breen

Oppstigningen den første timen gikk ganske bratt gjennom fjellskogen, og etter en times tid sto vi ved Austisen, en del av  Okstindbreen. Så seint på året er breen blålig, og full av grus og steiner. Vi tok på oss stegjern og fulgte guiden vår på kryss og tvers over breen. Tau anbefales, men man ser lett hvor man skal gå. Det knaser under føttene, og sprekkene går som blå årer gjennom isen.  Det hele var unnagjort på et kvarter.

Brattheng og platå

Vel over breen møtte vi en temmelig bratt bergvegg. Noen steder var det løs grus, andre steder gikk vi på glatte svaberg. Vi kom også nokså raskt til lange renner med snø, og valgte ett sted å ta på oss stegjernene igjen for å krysse en svært bratt renne. Hele veien hadde vi utsikt over breen og vatna nedenfor, mens toppene ennå lå innhyllet i tåke. Endelig flatet terrenget noe ut, og vi gikk langs en rygg med Austisen dypt under oss.  Og der åpenbarte toppen seg, en bratt rygg av glitrende svart steinur mellom tåkedottene. Utfordringen var altså gitt!

Den siste kneika

Det var bare å gyve på oppover bakkene, og snart forsto vi hvorfor det glitret sånn. Steinene var nemlig dekket av et lag med snø. Vi kløv mellom kampesteiner, heiste oss opp etter armene, støttet oss til bergvegger på vaklende steiner og slet oss oppover. GPS’en viste imidlertid at vi raskt vant høydemeter. Tåka ble stadig tynnere, og sola begynte å trenge igjennom. Under oss så vi sprekkene i Austisen mange hundre meter ned gjennom disen.

Utsikt

Endelig lyste toppvarden mot oss i sola. Utsikten mot øst og inn i Sverige var fenomenal, og mot nord så vi Gressvatnet blinke blått. Mot sør lurte det 1901 meter høye Okshornet mellom skydottene.  Helgelandskysten, med hele utsikten fra Vega til Lofotodden, var imidlertid innhyllet i tåke. Så det får bli en annen gang. Under toppvarden var det et lite område med ly for vinden hvor vi kunne spise matpakka vår.

En hard tur

www.nordnorge.com gikk i en gruppe med ulike aldre hvor ikke alle var fjellvante. Alle var imidlertid i god form, og med flere matpakker og energi i form av nøtter og sjokolade på lur følte alle seg bra hele veien, og vi brukte rundt 10 timer.  Går man turen fra midten av juni til midten av august, trenger man ikke bekymre seg om nattemørket, og turen kan bli så lang som man vil. Selv om Oksskolten er bratt, er det ingen luftige partier.

Utstyrsliste

For å bestige «Skolten» bør man ha gode fjellsko, stegjern, vindbukse og vindjakke.  Et par lag med ull bør også være der, og lue og votter kan man trenge selv midt på sommeren.  Ta med flere matpakker og drikkeflaske. Det er mange steder å fylle flaska langs ruta. I juni vil det fremdeles ligge mye snø, mens juli, august og tidlig i september er hovedsesongen. Fra midten av september synker temperaturen og daglengden blir kortere.

Les mer

  • Hemnes kommune har mye god informasjon på sin side
  • UT.no har kart og beskrivelse
  • Helgeland Reiseliv informerer om alt man kan se og gjøre på Helgeland