Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest er et beskjedent minnesmerke om en av vitenskapens store arbeider, nemlig oppmålingen av selve planeten. Her begynner en 2820 km lang bue som ender ved Svartehavet.

Hvor stor er egentlig planeten?

Den tyske geofysikeren Friedrich Georg Wilhelm von Struve (1793–1864), som var direktør for stjerneobservatoriet ved universitetet i Dorpat i Russland, nå Tartu i Estland, innledet i 1816 arbeidet med å kartlegge jordas nøyaktige form og størrelse. Underveis i arbeidet brukte von Struve 265 målepunkter, trianguleringspunkter, som danner en 2820 km lang bue fra Finnmark til Donaudeltaet.

Vitenskap og internasjonalt samarbeid

Ved å ha så mange målepunkter langs en meridian (de loddrette linjene på et kart) var det mulig å regne ut nøyaktig størrelse og form på planeten, og dermed kunne man produsere mer nøyaktige kart. Dette var et viktig vitenskapelig skritt, og samtidig et tidlig eksempel på vitenskapelig samarbeid over landegrensene.

Verdensarv

I 2005 ble 34 av trianguleringspunktene, de som har en form for markering, fredet og tatt inn som ett av kulturminnene på UNESCOs verdensarvliste. På 1800-tallet var to land involvert, nemlig Russland og Sverige-Norge. I dag krysser Struves meridianbue 10 land; Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova og Ukraina.

Slutt i Hammerfest

Hammerfest, verdens nordligste by, og på dette tidspunktet det nordligste stedet det var fornuft å reise til for vitenskapsfolk, danner nordenden av buen. Her ble Meridianstøtten reist i 1854, med følgende tekst:

Det nordligste endepunkt av en meridianbue på 25 ° 20`fra det nordlige ocean til Donaufloden – gjennom Norge, Sverige og Russland. Etter foranstaltning av HM Oscar I og keiserene Alexander I og Nicolaus I ved uavbrutt geometrer. Bredde 70° 40` 11,3``.

Meridianstøtten ligger på Fugleneset, som er i bebyggelsen i Hammerfest, 3 kilometer fra Hurtigrutekaia.

Øvrige punkter

Tre andre punkter i Norge inngår også, nemlig fjelltoppen Unna Ráipásaš i Alta, og toppene Luvddiidcohkka og Bealjášvárri i Kautokeino. Kirketårnet i Alatornio, Finland, røysa på den russiske øya Gogland i Finskebukta og observatoriet i Tartu er blant de synligste punktene.

Turmål

Ett av punktene er et flott turmål ut fra Kautokeino. Fra Kautokeino sentrum kjører man rett østover til bygda Ávži. Derfra er det vel to timers oppstigning til fjellet Bealjásvárri, hvor trianguleringspunktet står høyt og fritt over Finnmarksvidda. Etter at Struves ingeniører hadde murt opp punktet, begynte folk å kalle dette fjellet for Muvravárri, murfjellet. 

Les mer

Kartverket har en mer utfyllende artikkel på sin hjemmeside, som du kan lese her. Turistkontoret Hammerfest Turist har mye mer Hammerfest-informasjon på egen hjemmeside