Árran, som betyr arne eller ildsted, er navnet på et kultursenter for et av Nord-Skandinavias minste folkegrupper. På Drag i Tysfjord lærer du lulesamene å kjenne.

Lulesamisk senter i Norge

Lulesamene er en samisk gruppe med eget språk og identitet. På Ájluokta/Drag i Divdasvuotna/Tysfjord det meste av det offisielle lulesamiske samlet. NRK Sameradioen har sitt kontor her, det har også Sametinget. Universitetet i Nordland har lagt sin samiskspråklige virksomhet til Drag. Universitet i Tromsø har et eget språkprosjekt.  Det jobbes med ordbøker, kulturminner, stedsnavn og salmer. De mange lulesamene som har mistet språket, kan lære det her. Duodje, samisk kunsthåndverk som tinnbroderi og treskjæring, holdes i hevd og læres til nye generasjoner. Endelig finnes det en utstilling her som presenterer den lulesamiske levemåten.

Lulesamisk

Lulesamisk er, etter nordsamisk, det mest livskraftige av de ni samiske språkene. Det snakkes av nesten 1000 mennesker. Det er opplæringsspråk både ved barnehagen på Árran og i grunnskolen på Ájluokta/Drag. I Norge brukes språket i dag i Divtasvuodna/Tysfjord, men har tidligere også vært i bruk i Hamarøy, Nordfold og Sørfold. I Sverige brukes lulesamisk i området rundt Jåhkåmåhkke/Jokkmokk. Mange flere lulesamer snakker ikke språket, men regner seg som samer for det .  

Over landegrensene

Opprinnelig var samene nomader med sesongvise vandringer mellom fjordene i Norge og fjellet og skogene i Sverige. På 15-1600-tallet skjedde det større endringer i samiske næringer, og noen ble bofaste i det svenske innlandet, mens andre slo seg ned som fiskerbønder i Tysfjord og andre områder i Nord-Salten. Derfor bor lulesamene i dag i et belte fra Divdasvuotna/Tysfjord mot Jåhkåmåkke/Jokkmokk. Lulesamisk kommer fra det samiske ordet julev som betyr øst. Luleå er et stedsnavn som stammer fra lulesamisk.  

Identitet: Å være samisk

Samisk kultur ble i lange perioder motarbeidet, latterliggjort og oversett av myndighetene, kirken og skoleverket. Derfor er ikke en samisk identitet en selvsagt og uproblematisk ting. Utstillingen viser hvordan samisk identitet oppfattes blant lulesamene i området; noen knytter samiskhet til språket, andre til bestefars historier rundt bålet, atter andre til bedehusmøtene i den læstadianske forsamlingen.

Pionerer

Utover i det 20. århundre tok noen modige menn og kvinner opp arbeidet med å gjøre samisk språk og kultur synlig. Oppbyggingen av samiske organisasjoner og arbeidet for opprettelsen av Sametinget blir også presentert. Prosessen med å gjøre Tysfjord kommune til Divdasvuona suokhan/Tysfjord kommune, med andre ord gjøre kommunen offisielt tospråklig, dokumenteres, og man kan se at både lokale og sentrale myndigheter og offentlighet har endret språkføring, ordvalg og holdning over 20 år.   

Lange linjer

Det meste av utstillingene handler om leveviset. Pelshandelen var opprinnelig den største eksportnæringen hos samene, men den gikk tilbake i middelalderen. Båtbygging, hvor båter sys i hop med sener, er kjent like tilbake til vikingtida, da noen av de største vikingskipene ble laget i nordre Nordland. Tysfjord ligger bare kort vei fra Lofoten, og det samiske innslaget blant lofotfiskerne var alltid til stede. Det var også vanlig at kvinner deltok i fisket, særlig hjemmefisket, så arbeidsoppgavene var mindre kjønnsdelte enn i det tradisjonelle norske samfunnet. Løvsanking til husdyr, melking, dyrking av bygg; jordbruk hjemme på gården utgjorde den andre foten i økonomien for lulesamene.

Vandring i tid

Plutselig dukker det opp ei plastbøtte eller en blikkboks i utstillingen. En båtmotor i stål fra rundt 1900 har fått plass, det samme har en overlevelsesdrakt fra vår tid. Levemåten i de små fjordbygdene har holdt seg forbausende tradisjonelt helt opp til vår tid, og plast, stål og teknologi har glidd inn uten å endre levemåten grunnleggende.

Kofter

Koftene, samedraktene, viser hvor man kommer fra. Tysfjord danner en overgang mellom de nordlige drakttradisjonene og de i den sørlige delen av det samiske området. I halsen er den v-formet, og har en ståkrage, og den er utstyrt med tinnbroderier.  Koftene er i stadig utvikling, og man kan velge ulike farger og stoffer, så det er variasjon i de utstilte koftene.  

Besøk på Árran

I sommersesongen har Árran romslige åpningstider og kunnskapsrike guider til stede. Du får derfor gjerne en omvisning i utstillingene på direkten. Høst, vinter og vår er utstillingene åpne i kontortiden.  www.arran.no er hjemmesiden, og mer informasjon om området finner du på www.hamsuns-rike.no