Et av Nordens tetteste samlinger av fortidsminner finnes på Ceavccageađge/Mortensnes i Varanger. 10 000 år som samlingssted for jegere, fiskere og handelsfolk setter spor i terrenget, noen få monumentale og mange små som venter på dem med god tid og blikk for detaljer.

Et arkeologisk tyngdepunkt

De arkeologiske undersøkelsene i Ceavccageađge, norsk Mortensnes, innerst i Varangerfjorden, har kastet lys over store deler av historien i Finnmark. Det ualminnelig rike funnmaterialet fører oss fra de første bosettingene for 10 000 år via gravplasser og offersteder fra før Kristi fødsel  til gammetufter fra slutten av 1800-tallet.

Eldst øverst

De yngste kulturminnene ligger nærmest sjøen, mens de eldste ligger øverst. Det skyldes landhevingen etter istida. Den store innlandsisen som nådde maksimum for ca. 18 000 år siden trykket landet ned. Ettersom isen smeltet, steg landet langsomt. På Mortensnes ligger den øverste strandlinja fra 11 000 år tilbake 70 meter over dagens strandlinje, og landhevingen pågår ennå i dag. Vi må anta at folk hele tida har valgt å bo nærmest sjøen, siden de levde av det havet ga. Derfor kan vi tidfeste et funn utfra høyden over havet.

Spor og hustufter

I eldre steinalder (10 000 f.Kr til 4000 f.Kr) bodde menneskene i skinntelt. Sporene etter disse teltene er i form av sirkel- eller halvsirkelformede steinringer, kalt teltringer. Man finner også steinredskaper og avslag, dvs steinfliser som ble slått løs av stein og brukt til pilespisser, kniver, med mer. De siste tusenårene før Kristi fødsel, da klimaet var mildere enn nå, ble det imidlertid bygd store torvhus med opptil 50 kvadratmeter grunnflate av mennesker som bodde fast på Mortensnes store deler av året.

Gamme

Fra omtrent Kristi fødsel ser det ut som menneskene tilbringer kortere tid på Mortensnes og dermed bygger enklere boliger. I denne perioden tas den runde buesperregammen av samisk type i bruk, den samene har benyttet nesten fram til vår tid. Fra 1700-tallet av har sjøsamene et mer bofast levesett, og man utvikler større, rektangulære gammetyper som var i bruk fram til før 2. verdenskrig.

Offersteder

På et samlingssted som Ceavccageađge har menneskene sett det som viktig å pleie forholdet til gudeverdenen Saivo. Transteinen er en monumental, reist stein omgitt av flere store steiner som kanskje skulle forme en labyrint. En steinblokk som minner om det hellige dyret bjørn kalles Bjørnesteinen. Det finnes også to ringformede offersteder på Mortensnes. På offerstedene ble det ofret rein og andre dyr, og siedi’ene, helligdommene, ble smurt inn med dyrefett og tran.

Graver

250-300 graver ligger i helleura på Mortensnes, og her ble folk begravet fra ca. 1000 f.Kr. til omtrent år 1500. Samene begravde ofte sine døde innpakket i never og lagt i en pulk, og så ble pulken lagt i ura. Også rein kunne få en slik begravelse, det er funnet mange reingraver. Rundt bjørnejakt knyttet det seg mange ritualer, og bjørneknoklene fikk en seremoniell begravelse.

Hvorfor akkurat her?

Ceavccageađge må ha fungert som et sentralt møtested for jegere og fangstfolk.  Villreinens vandringer fra innlandet til Varangerhalvøya, vårtorskefisket og mulighetene for fangst av sel og hval i Varangerfjorden gjorde Mortensnes til et bra sted å samle mennesker i større grupper deler av året. Handel med folk i sør og øst har også hatt betydning. Andre deler av året bodde de kanskje i mindre og mer spredte grupper. Dette har nok fungert ulikt gjennom ulike tidsrom i den 10 000 år lange bosettingshistorien.

Å vandre på Mortensnes

Ta på deg gode sko og en vindtett jakke, og gå en tur i det gamle kulturlandskapet på Ceavccageađge/ Mortensnes. Transteinen og Bjørnesteinen er blant de tydeligste fortidsminnene, men en godt merket kultursti viser også vei til offersteder og gravsteder. På Varanger Samiske Museum i Varangerbotn er mange av gjenstandene stilt ut i en innholdsrik og moderne utstilling om kulturhistorien i Varanger. 

Les mer om alt i Varanger på www.varanger.com Mortensnes ligger på Nasjonal turistvei i Varanger.