Noen av landskapsformene i Nord-Norge ble formet under istida for knapt 20 000 år siden, et brøkdels sekund innen geologien. Isen gravde imidlertid i stein som noen steder er over 3 milliarder år gammel. Geologien er Nord-Norges eldste gode historie.

Verdens nest eldste fjell – formet helt nylig

Fjellene på Ringvassøya nord for Tromsø er verdens nest eldste fjell, de er 2,7 – 3,4 milliarder år gamle. Når man vet at jorda er 4,6 millarder år gammel, er det en respektabel alder. Nord-Norge har altså vært der lenge, men utseendet slik vi kjenner det i dag, er preget av geologisk svært nylige hendelser. Opptil 40 istider, hvorav den siste ble avsluttet for omtrent 8500 år siden, har formet alt vi ser rundt oss. 

Grunnfjellsskjold og kaledonske foldefjell

I Nord-Norge er det i hovedsak to typer fjell, nemlig grunnfjell og den kaledonske fjellkjeden. Det baltiske grunnfjellsskjoldet finnes i hovedsak i store deler av Finnmark, men stikker også frem i Lofoten, Vesterålen og på øyene i Troms. Berggrunnen her er minst 600 millioner år gammel, og ofte mye elder, og består av granitt og gneis. Den kaledonske fjellkjeden er litt over 400 millioner år gammel, og oppsto ved at de tektoniske platene (du vet, de puslespillbitene som jordskorpa består av) fra vest har brettet seg over grunnfjellskjoldet lagvis. 

Yngre bergarter

Berggrunnen på kontinentalsokkelen er imidlertid langt yngre, og består av sandstein, leirstein og skifer. Her ligger det lommer med olje, gass og kull. Mye av Svalbard er en del av kontinentalsokkelen som er hevet opp, og er kjent for kulleiene sine, og det kan plukkes fossiler. På Andøya finnes det også et lite område med kull og fossiler fra den  yngre perioden.

Istider

De siste 2,5 millioner årene har kanskje Norge gjennomlevd 40 istider, og den siste nådde maksimal nedising for 210000-17000 år siden. Innlandet var dekket av en isbre som var flere kilometer tykk, mens botnbreer og dalbreer mellom isfrie fjelltopper, nunatakker, fylte opp kystområdene helt ut på kontinentalsokkelen. Sporene etter disse nedisingene, og særlig den siste, er synlig over alt.

Alpine landskaper

Kystområdene under istida var et virvar av dalbreer som løp ut fra innlandsisen og botnbreer som gravde seg ned. Tindene stakk opp av isen, såkalte nunatakker, og ble skjerpet og spisset av frostsprengninger. Isens arbeid skapte det forrevne kyst, og fjordlandskapet vi finner på kysten av Nordland og Troms.

Strandflater

På Helgeland er det 60 kilometer fra fastlandet til det ytterste skjæret, og i mellom ligger det kanskje 20 000 øyer. Fra lufta ser det ut som et mylder av flate øyer. Innimellom reiser det seg karakteristiske fjell, rauker, mange hundre meter opp. Opprinnelig var dette et sletteland, men is har tæret og gravd ettersom det ble løftet opp og ned med tidevannet, og bølgende har slått. Til slutt ble det brutt opp i en  labyrint av øyer og hav. På Helgeland er strandflata bredest, så smalner den norodover mot Nordkapp. 

Morener i landskapet

Da isen begynte å smelte for 17 000 år siden, var det ikke en jevn nedsmelting. Noen ganger gikk det så fort at menneskene, som kom inn for 11-12 000 år siden, kunne følge se iskanten flytte seg i sin levetid. I andre perioder stoppet smeltinga opp, og tidvis rykket til og med iskanten fram. Under yngre dryas, som kalles Tromsø-Lyngenlinja nordpå, ca. 12 800-11 700 år tilbake, sto iskanten stille på samme sted. Da ble løsmasser satt av i en markert morene som kan følges i landskapet i dag.

Strandlinjer

Den enorme vekta av kilometertykk is trykket landet ned. Da isen smeltet, ble kystområdene oversvømmet av havet. Landet hevet seg imidlertid langsomt opp, mest i innlandet der trykket hadde vært størst. Denne prosessen gikk i rykk og napp. De fruktbare jordene langs fjordene i Nordland og Troms er dannet av gammel havbunn som er dukket opp av havet de siste 8000 år siden. På tørre moer i fjordene i Finnmark, der vegetasjonen er sparsom, kan de gamle strandlinjene leses oppover bakken fra sjøen.