Mennesker og ærfugl inngår i et gjensidig avhengighetsforhold i dunværene langs kysten. Menneskene tilbyr beskyttelse, og får myke, deilige dun igjen. I verdensarvområdet på Vega holdes tradisjonene ved like.

Edderdun

Ingenting er så mykt og luftig som duna fra ea, ærfuglhunnen. Under rugingen napper hun ut små dun for å varme eggene, og disse har små mothaker som hekter seg fast i hverandre og skaper en luftig, lett substans som holder på varmen. Dermed er dyner av edderdun de letteste og varmeste som finnes, bedre enn ande- og gåsedun. I dag koster en dyne fra Vega rundt 40 000 kroner.

Lykkelig samliv

Mange farer lurer i et ærfuglliv. Ea er utsatt for oter og mink når hun ligger på reir, mens den lysende, hvite ekallen, ærfuglhannen, fort kan bli tatt av havørn når han dykker i havet. Måse og kråke tar egg og unger. Alle disse skyr imidlertid mennesker, så ærfuglene lever et tryggere liv når ei dunkjerring, husmora på et bruk ute i øyene, passer på.

Flest mulig ærfugl

For å få mest mulig dun, er det viktig å ha flest mulig fugler på gården. Da må man sørge for at ærfuglene trives. En hvelvet nordlandsbåt, en tom sjark, en kjellermur med mange åpninger eller en kasse av spikret plank med mange dører; alt kan bli til en høvelig reirplass. Ærfuglene kan med andre ord velge mellom leiligheter, rekkehus eller enebolig. Allerede ved påsketider samles blæretang som det lages reir av, slik at alt er klart.

På visning

I april går ærfuglparene i land. Ea og ekallen spankulerer rundt i dunværet på visning for å inspisere boforholdene, ea ofte med et kritisk blikk. «Dette var da trangt» kvekker hun til kallen. Det kan være ekallen til slutt må gjøre kort prosess og føyse henne inn i et av husene. Hun legger så rundt fem egg, og de ruges i 28 dager. I denne perioden tar hun ikke til seg næring. Ekallen går langt til havs i denne perioden og myter, skifter fjær. Ea kan få hjelp med ungene i denne tida av en ærfuglpeppermø, ei vare.

Ro og trygghet

Livet i et dunvær i rugetida roterer rundt eene, som absolutt ikke må forstyrres. Katta sperres inne i fjøsen, uskikkelige guttunger sendes av gårde, og dunkjerringa går faste runder for å inspisere at eene er trygge. Etter sankthans følger de små etter mor til sjøen og forsvinner til havs. Rundt én av fem eunger overlever til de blir voksne.

Dunrensing

Når efuggeln er reist, begynner jobben med å samle inn og rense duna. Sand, ekskrementer, eggeskall, alt plukkes ut. Jobben blir gjort med en rist-aktig gjenstand, den såkalte dunharpa. Det tar omtrent en uke å rense dun nok til én dyne. Tidligere ble duna solgt til dunkjøpere på markeder som det på Tilrem i Brønnøy eller Bjørn på Dønna. Oppkjøperen tok da gjerne en dundott fra sekken og gned den mellom fingrene over et speil. Kom det partikler fra dundotten, fikk dunkjerringa dårligere betalt. I dag renses det meste maskinelt, men noen dunharper er ennå bruk på  Vegaøyan.

En livsform i fare

Det bor ikke lenger så mange på holmer ute i havgapet i Nord-Norge. Etter krigen ble det gitt fraflyttingstilskudd, slik at samfunnet skulle spare seg strøm, vann og skole til den ytterste nøgne ø. Å sitte en uke ved ei dunharpe for en dyne er også færre villige til. På småøyene ved Vega blir derfor fuglevoktere godtgjort for å se etter ærfuglen i rugetida, og fuglevokterne er gjerne etterkommere etter de opprinnelige øyboerne.

Verdensarv

Øymylderet på Helgeland har alltid vært et viktig tyngdepunkt for  dunproduksjon. De 6500 øyene rundt Vega har rikelig næringstilgang for ærfuglene, og her har det gjennom alle tider vært mange dunvær. Den gamle dunværtradisjonen er best bevart akkurat her, og det var en av hovedårsakene til at Vegaøyan ble skrevet inn i UNESCOS verdensarvsliste.

Besøk et dunvær

Ehuset på Nes på Vega, innredet i en gammel brygge, forteller historien om efuggeln lettfattelig og fengslende, etter en omvisning her kan du aldri mer tilgi havørna eller minken alle eungene de har tatt.  Når konteksten er på plass, må du tar turen ut til Vegaøyan. Tre ganger i uka i sommersesongen går det en sightseeingbåt ut til øyene. Det er også flere særpregede overnattingssteder her ute. Midt i rugesesongen stenger disse imidlertid, man kan da ikke slippe turister løs når ea ligger på reir, og man til og med har sperra katta inne! Litt planlegging er med andre ord nødvendig. 

Les mer

Ehuset inngår i Helgeland Museum www.helgelandmuseum.no. Turistinformasjonen på Vegas hjemmeside myldrer av Vegainfo, www.visitvega.no, mens Helgeland Reiseliv forteller om alle muligheten i hele regionen, www.visithelgeland.com. Så er ikke siden vår som dum, den heller.