På den frosne Langfjorden ved Kirkenes fiskes det kongekrabbe i teiner. Mens krabbene koker, drar vi på skutertur over vidda og i skogen, og så er det krabbefest til slutt!

På skuter

Etter nokså omfattende påkledning var vi klare for skutertur. Ingen av gjestene hadde kjørt skuter før, men det er lett å lære. Gassen sitter på høyre side, bremsa på venstre.  Så finnes det en nødbrems som stopper motoren umiddelbart. To personer deler skuter, og så bytter man på å kjøre og sitte på.

Til teinene

Vannet i den lange, smale Langfjorden sørvest for Kirkenes fryser til hver vinter. Vi kjørte i ganske kort tid over isen på Langfjorden. Midt ute på isen var et punkt markert med raier, og da vi kom nærmere, så vi en trelem innfelt i isen. Mens kameraene våre surret og gikk, ble lemmen løftet opp, og et firkantet hull i isen kom til syne. Hullet var imidlertid i ferd med å fryse igjen etter en natt med -26, så det måtte noen øksehugg til, samt ikke så lite saging med issag.

Krabber overalt

Ved hjelp av snøskuter ble krabbeteina løftet opp fra fjordbunnen. Med et par ekstra hender landet teina på isen, og fem-seks store krabber lå inni. Med vant grep ble en av krabbene løftet opp, og så fikk vi holde. En fotosession med å holde kongekrabbe er obligatorisk. Krabba har en skarp klo man ikke må komme borti, men det er lett å unngå.

Tundra og taiga

Der turen starter, på Sandnes rett sørvest for Kirkenes, er vegetasjonen lav, og dette landskapet kalles tundra. Innover fjorden blir imidlertid bjørkene mer høyreiste, og snøtunge greiner luter seg over fjordisen. Innerst inne ble det imidlertid mer og mer furu, og dette er begynnelsen på de dype barskogene i Pasvikdalen, en del av barskogbeltet som strekker seg helt til Beringstredet, det man med et russisk ord kaller taiga.

Namdalen

På 1800-tallet oppfordret norske myndigheter bosettere fra Sør-Norge til å komme til grenseområdene i Sør-Varanger. De som ikke hadde råd til å dra til Amerika, kunne i stedet komme nordover. I 1869 kom en storfamilie fra Namdalen i Trøndelag med husdyr og en del møbler og utstyr. De ble satt av innerst i Langfjorden, og da de hadde gått noen kilometer inn, orket de ikke gå lenger. Der slo de seg ned, og ga stedet navn etter hjemdalen.

Grend

Namdalen ble etter hvert ei grend med 6 gårder. Manglende veiforbindelse og manglende tv-signaler (i følge noen) førte imidlertid til at gårdsdrifta ble nedlagt og grenda fraflyttet rundt 1970. Vi besøkte det første huset som ble bygd i grenda rundt 1870, i sørnorsk laftestil. Her drakk vi kaffe og fikk høre historier om menneskene som levde her og om krigen rundt Kirkenes. Vår guide er fra Pasvikdalen, og er et leksikon i lokalhistorie. 

Krabbefest

Til slutt var vi tilbake til utgangspunktet. Da var det fyrt opp i lavvoen, og vi fikk servert nykokt kongekrabbe. Vi fikk en svært haug med krabbe, og så var det brød, majones og hvitvin til. Det enkleste er ofte det beste, og det gjelder med kongekrabbe også. Kiloprisen for kongekrabbe i Oslo er astronomisk, men her kan man spise seg stappmett. Turen endte med andre ord med et kulinarisk høydepunkt.

Les mer

På vinteren tilbys det mange utflukter fra Kirkenes. Barentssafari, som vi var med, www.barentssafari.no,  tilbyr ulike skuterturer om vinteren, og har også et rikholdig sommerprogram.