600 innbyggere, tørrfisk for 600 millioner og hundretusenvis av sjøfugl; bli med ut til Røst, den øya i Norge som ligger lengst fra fastlandet.

Røst – ytterst i golfstrømmen

100 km fra fastlandet, ytterst i Lofoten, ligger en flat øy med tett bebyggelse omgitt av bratte øyer med kanskje en million sjøfugl. Røst lever godt av å fiske og tørke skrei om vinteren og selge den til Italia. Om sommeren er det imidlertid slutt på travelheten, og lokalbefolkning og turister kan nyte sommerfreden. 

Tørrfiskhjeller

Store deler av Røstlandet er dekket av hjeller, stativer hvor det tørkes torsk. Lofotfisket starter allerede i januar, når den norsk-arktiske torsken, for anledningen omdøpt til skrei, kommer svømmende fra Barentshavet for å gyte. Fram til april er det hektisk aktivitet med fiske, lossing og henging, og røstværingene har fått unntak fra arbeidsmiljøvernlovens bestemmelser om arbeidstid. Det eksporteres fisk for én million kroner per innbygger fra Røst, så dette lille øysamfunnet yter i sannhet sin skjerv til nasjonaløkonomien. Fisken henger fram til forsommeren.

En forbindelse til Italia

I 1432 forliste Pietro Querinis skute på vei fra Kreta til Brugge i Belgia. De overlevende tok seg i en livbåt til Røst, hvor de fikk mat og husly av lokalbefolkningen. Querini tok med seg den første tørrfisken fra Røst tilbake til Italia, som ble starten på salget av stoccafisso, tørrfisk, til italienerne. I dag går nesten hele produksjonen til Italia. Forbindelsene er spesielt nære til vennskapskommunen Sandrigo i Veneto. I Sandrigo finnes plassen Piazzetta Røst, mens røstværingene har omdøpt en holme rett utenfor fergekaia til Isola di Sandrigo.

Til fuglefjellene

Sørvest for Røst ligger det en kjede av fjelløyer; Vedøya, Sandøya og Trenyken er de største. Ytterst ligger det legendariske Skomvær fyr. På disse øyene hekker opp mot en millioner fugl, for det meste lunde, men også alke og lomi. Krykkje hekker både på fuglefjellene og rundt omkring på Røstlandet. Det går daglige turer fra Røstlandet om sommeren.

Kulturlandskap

Husene er en fargerik og malerisk blanding av gamle naust, fjøs, gamle nordlandshus og moderne hus. Bebyggelsen er spredt langs det meste av øst- og sørsiden av øya, samt på småøyer med bruforbindelse til Røstlandet. På nordøstspissen, rundt Nesset, er bebyggelsen spesielt malerisk. På Grimsøya lever ennå ærfuglrøkten. Her ligger noen hundre ee, ærfuglhunner, på reir på forsommeren. De får pleie og beskyttelse, og når ea og dunungene forlater reiret, kan man hente dun til svært verdifulle dyner og puter.

Brygga

Brygga er navnet på et handelssted fra slutten av 1800-tallet, som i dag er det lokale museet. Her finnes både et gammeldags kjøkken med utsikt mot Stavøya og en finstue med møbler og nips fra ulike perioder. Museet har uformelle åpningstider, så du kan møte alt fra stengt dør til nykokt kaffe. Museet befinner seg midt i en relativt tett bebyggelse med mange maleriske partier av gamle steingjerder, naust, uthus, boliger og små teiger beiteland.

Bak Tulipangjerdet

Det meste av den nordlige og vestlige delen av Røst er myrlendt beitemark med små vatn. For å hindre at de raggete sauene tok seg inn i hagene, satte røstværingene opp et gjerde, Tulipangjerdet. På vestsiden ligger det også et fuglereservat for vadefugler og ender.  

Klenodium

Den siste utgaven av Røst kirke er fra 1900. Det er en liten trekirke i sveitserstil. Klenodiet i kirken er alterskapet fra 1520.  Da prinsesse Elisabeth i 1515 skulle seile fra Flandern til Danmark for å bli gift med Christian II av Danmark-Norge, kom skipet i havsnød. Hun lovet derfor å gi et alterskap til fem norske kystkirker om hun ble berget. Alterskapet er laget i Utrecht, og har tre helgenfigurer, deriblant Sankt Olav.

Tidligere kirker

I alt fem kirker har etterfulgt hverandre på Røst siden middelalderen. Den tredje kirken blåste ned under en orkan i 1835. Tårnet ramlet ned på kirkegården, og ble så tatt i bruk som klokkestøpul. En ny kirke ble bygd i stein i 1839. Den står nå som en malerisk ruin etter at nykirken kom i 1900.

Streiftog på Røst

Røstlandet er en flat, grønn flekk på under fire kvadratkilometer, og med 11 meter som største høyde. Den beste måten å ta seg rundt på, er å sykle. Klokka tolv hver dag er det vafler på Fiskarheimen, og ellers er det bare å dra på streiftog. Øya har flere serveringssteder, noen åpne på dagen, andre på kvelden. Det er også bra med overnatting, både enkel, rimelig og god mellomklasse.  

Les mer

www.lofoten.info er nettsiden til reiselivsorganisasjonen Destination Lofoten. Her er  overnatting, aktiviteter og severdigheter listet.