En av vårt lands mest utilgjengelige punkter er Nord-Fugløy lengst nord i Troms. Havørna og lunden syns imidlertid ikke det, her finnes nemlig en av landets største fuglefjell. Endelig finnes det nå en mulighet for oss andre å komme dit.

750 meter rett opp

Som en fjellfestning reiser Nord-Fugløya seg, 750 meter høy, av Nordishavet, stupbratt på sidene og nesten flat på toppen. Ettersom vi kommer nærmere, stiger den truende, bratt og imponerende. Når klippeveggen til slutt tårner seg himmelhøyt over oss, ser vi at fjellet er fullt av liv. Lundefugler med lysende røde nebb flakser og stresset med de små vingene sine, lander på sjøen for å dykke og kaver på vannflata for å ta av. Når vi vender blikket mot himmelen langt der oppe, ser vi omfanget; tusenvis av små hvite dotter som fanger opp sollyset mot den blå himmelen.

Havørnriket

Høyt over klippeveggene ser vi den største trusselen; mesterflygeren havørna. Nord-Fugløy har den største enkeltstammen av havørn langs norskekysten. Her ute har de nok å spise; egg, unger og voksen lundefugl holder liv i dem.

Fugleliv

Nord-Fugløya er en av de største fuglefjellene i landet, og aller tallrikest er lunden. I tillegg finnes alke, lomvi, teist og storjo. Lunden graver ut små huler i torva høyt oppe på øya, mens alke og lomvi legger sitt ene, pæreformede egg rett på fjellhyllene. Skulle egget få en dytt, sørger pæreformen for at de triller rundt i sirkel i stedet for å trille over kanten. Fuglene kommer inn til kysten for å hekke i april, og forlater Fugløya i august.

Fugløykalven

Sjøfuglene holder til i de bratteste klippeveggene på sørspissen. Nordover langs østsida av øya ser vi de imponerende klippene og kjenner dønningene fra Lopphavet under oss. På nordvestsida ser vi inn mot et par hus som har overlevd over 60 års fraflytting. Til slutt når vi Fugløykalven fyr, det nordligste punktet i Troms fylke, et par solid bygde steinhus med en fyrlykt på taket oppå en liten holme. Livet som fyrvokter foregikk på noen få kvadratmeter. Naustet ligger halvveis opp i bakken, skjermet for de verste brottsjøene.

Bosetting

Så utrolig det enn kan høres har Nord-Fugløya vært bebodd. Sesongfiskere og eggsankere brukte øya kortvarig i århundrer, men fra 1830-tallet fikk øya en fast, sjøsamisk bosetting. I perioden fra slutten av 1800-tallet fram til 2. verdenskrig var Nord-Fugløy en viktig uthavn for fiskerne, og det bodde 60-70 fastboende her, det var trandamperi, fiskehjeller, skole, dampskipsanløp, postkontor og radiotelefonforbindelse. Da var man godt skodd for uvær i ukevis. Etter 2. verdenskrig ble fartøyene større og havna for lita, og tidlig på femtitallet var det slutt.  Øya eies i dag av etterkommerne etter beboerne, og på seinsommeren kommer de tilbake for å plukke de fantastiske moltene som vokser oppe på den flate toppen av øya.

Turer til Nord-Fugløy

Vegard Sjaavik på Vannøya går ut med RiB om våren og sommeren.