Det maleriske festningsanlegget Vardøhus fra 1700-tallet ved Norges østligste punkt skremmer ingen. Så har det da heller aldri blitt ført krig mellom Norge og Russland.

Stjerneformet skanse

Vardøhus festning ble bygd 1734-38 av 40 soldater fra Bergen. Den stjerneformede skansen ble bygd i henhold til 1700-tallet festningskunst, med lave voller som skulle stå imot kanonkuler. Inne i festningsanlegget ligger det en samling historiske trehus fra 1700- og tidlig 1800-tall.

Den 3. festningen

Allerede i 1307 ble den første festningen bygd på Vardøya av Håkon V Magnusson for å sikre norsk herredømme her lengst i nordøst. I middelalderen hadde både Sverige og republikken Novgorod interesser ved Barentshavet, så det var viktig å markere norsk suverenitet. En ny festning ble anlagt en gang på fjortenhundretallet. På 1600-tallet var denne festningen utgangspunkt for de tallrike hekseprosessene i Vardø, og de påståtte heksene satt arrestert på denne festningen.

Fredelig

Festningen ble anlagt med tanke på naboskapet til Russland. Det er imidlertid ikke kjent at russerne noen gang har angrepet festningen. Derimot ble det skutt med kanonene mot engelskmennene under fastlandsblokaden i 1808 og mot tyske fly i juni 1940.

Kongestokken

Et lite lokalmuseum er innredet på Kystbrakka fra 1811. Klenodiet her inne er kongestokken, hvor Christian IV risset inn initialene sine under besøket i 1599. Alle senere kongelige besøk, fra Oscar I til Kong Harald V er markert.

Rogna

Vardø er Norges eneste by i arktisk klimasone. På 1950-tallet ble det plantet ei rogn foran kommandantboligen, og dette var kjent som Vardøs eneste tre. Hver vinter ble denne pakket inn og tatt godt vare på. Imidlertid måtte den hugges etter omfattende vinterskader i 2002, men en ny rogn ble plantet av barnehagebarn i 2004. Rogna har nå selskap av en del buskaktige rogntrær rundt omkring i hagene, så den er ikke helt alene.

Solsalutt

I slutten av januar, når hele solskiva kan sees over Varangerfjorden i sør, salutterer festningen sola med to skudd. Da blir det fri for skolebarna i Vardø resten av dagen.

Venuspassasjen

I 1768-69 oppholdt den ungarske jesuittpateren Maximilian Hell seg på Vardøhus for å se venuspassasjen. Etter en vinter med studier av både nordlyset og samisk språk observerte pateren venuspassasjen i godt vær 3. juni, noe som bidro til å bestemme avstanden mellom jorda og sola nøyaktig. Ingenting gjenstår av observatoriet hans, men stedet er markert med en minnetavle.