Svalbards rike historie og spesielle natur er tema på det prisbelønte Svalbard Museum. Før du skal på store og små tokt på Svalbard gir dette museet deg innsikt og sammenheng i dyrelivet, geologien og menneskene.

Arktisk flora og fauna

Det er bare få arter som overlever på land i Høy-Arktis, for eksempel svalbardrypa og den kompakte svalbardreinen. Havet er derimot rikt, med rikelig næringstilgang der lune og kalde havstrømmer møtes. Ringsel, storkobbe, hvalross og mange ulike hvalarter lever av rikelig fisk og plankton, mens rundt 3000 isbjørn jakter på sel. Vegetasjonen er bare noen cm høy, men det vokser både svalbardvalmuer, ulike sildrer og polarvier. I gjødselen under fuglefjellene vokser skjørbuksurten.

Berg og fossiler

Bergartene på Svalbard er lett å se med det blotte øye, det er nemlig sparsomt med vegetasjon. Svalbard befant seg tidligere mye nærmere ekvator.  Det forklarer både de store kullforekomstene på øygruppa fra karbontida og de mange fossilene fra juratida. Svane- og flygeøgler, pansret urfisk og andre sjøfossiler fra ulike tidsperioder er i dag lett å finne over hele Svalbard.

Svalbard blir oppdaget

På slutten av 1500-tallet utrustet de vesteuropeiske landene ekspedisjoner for å finne en raskere sjøvei til Asia. I 1596 kom en nederlandsk ekspedisjon under ledelse av Willem Barentsz nordover i et forsøk på å seile nord for Asia til Kina. Først dreper de en isbjørn ved en øy, som så får navnet Bjørnøya. Så seiler de langs en kyst med spisse fjell, eller på nederlandsk Spitsbergen, og observerer hval og hvalross i mengder. Ved Novaja Zemlja, lenger øst, kjører de seg fast i isen og må overvintre, og klarer til slutt å ta seg fram til folk i Nordvest-Russland. Ekspedisjonen er en fiasko, men Svalbard med sine rike naturressurser er satt på kartet.

Hvalfangsttida

I 1612 lyktes det å ta livet av en hval, og dette var startsskuddet for en klondyke-aktig periode på Svalbard. Grønlandshval ble fanget med harpun fra små båter i fjordene på vestsida av Svalbard. Så ble fettet stykket opp og kokt i store kokerier på land med flere hundre mann i sving. Rundt 1650 forlot imidlertid hvalene området som følge av fangsten, og man gikk over til å jakte fra skip lenger opp mot iskanten. Svalbard ble dermed langt mindre besøkt. Mot slutten av 1700-tallet var hvalene nesten utryddet.

Den russiske perioden

Fra 1704 opprettet russerne overvintringsstasjoner på Svalbard. Herfra drev de jakt på hvalross og pelsdyr som rev, sel og isbjørn. Dette inngikk i en koordinert russisk satsing på nordområdene. Fangststasjonene var bygd av tømmer som var tatt med fra kvitsjøområdet, ganske store anlegg med flere rom. Store ortodokse kors tjente både som beskyttelse og orienteringsmerker.  Den russiske aktiviteten avtok fram mot 1800, og det ble helt slutt etter 1840.

Overvintringsfangst

Fra første halvdel av det 20. århundre overvintret fangstfolk , de fleste fra Nord-Norge, i enkle fangsthytter på Svalbard. De jaktet på pelsdyr som polarrev, isbjørn og sel, sanket edderdun og skjøt fugl og rein for ferskt kjøtt. Til sammen ble det foretatt over 1000 overvintringer i dette tidsrommet, mest før 1940. Fangstfolkene var kanskje like mye drevet av eventyrlyst som av pengene de kunne tjene.  

Gruvedrift

Rett før 1900 ble kulleiene på Svalbard oppdaget, og folk fra mange land gjorde krav på skjerp. på steder som Svea, Pyramiden, Grumantbyen, Barentsburg og Longyearbyen ble det varig drift. Nordmennene og russerne (sovjeterne) har drevet lengst sammmenhengende, men også svenskene, amerikanerne og nederlenderne var periodevis sterkt engasjert. Gruvesamfunnene drev helårlig, og fra november til juni var gruvesamfunn med hundrevis av mann isolerte fra fastlandet.

Besøk på Svalbardmuseet

Svalbard Museum, vinner av Europarådets museumspris for 2008, hører til de moderne museene, der det er lov å røre. Tekstflatene er begrenset, det er mange foto fra et rikholdig historisk arkiv, du kan krype gjennom en gruvegang, titte inn i ei fangsthytte og hilse på isbjørnen, samt vandre på tundraen og mellom isflakene. Du velger selv hvor mye du vil lese og hvor mye du vil titte og sanse i dette prisbelønte museet. Museet ligger i Svalbard Forskningspark, nokså midt i Longyearbyen, og er helårsåpent. www.visitsvalbard.com har mer informasjon, og www.svalbard.net har turistinformasjon om øygruppa.