Et stup på nesten tusen meter, fylt med blåis og smeltevannselver er et skremmende vakkert syn. Bli med på båttur innover Jøkelfjorden til det eneste stedet på Europas fastland hvor en bre kalver i sjøen.

Blåis

Synnøve fører RiB-båten sin innover den stille fjorden med stø hånd. Jeg får stadige glimt av breen i det vi kjører innover, men lurer for meg selv på om denne bregreia kanskje er litt oppskrytt. Men da hun skrur av motoren og lar oss gli inn mot breen, måper jeg. Høyt der oppe ser jeg blåisen med store ishumper som i løpet av sesongen skal ramle ned. Fra blåisen går det et fossefall ned til Nerisen som når nesten helt ned til sjøen. Nerisen er full av blå isklumper fra hovedbreen, og har store hull med fossende breelver under. Fossebrus fyller stillheten mellom de bratte fjellsidene, ellers hører vi bare ternene på kampesteinene foran breen. 

Blikkfang

Synnøve peker ut det neste isfjellet som skal treffe fjorden høyt der oppe, hun forteller hvor reinen svømmer over om våren på vei til sommerbeite og hun tar historien om de evakuerte i 1944. Det er likevel selve synet av blåisen høyt der oppe som fanger blikket. Selv når hun vant snur båten og setter utover i sakte fart, klarer jeg ikke å ta blikket fra breen, den tar seg like flott ut på avstand.

Kalving

Jøkelfjordbreen er den eneste på Europas fastland som kalver ned til sjøen.  Dette skyldes den spesielle topografien i området. Innerst i Jøkelfjorden går fjellveggen mer og mindre rett opp til en høyde på  8-900 meter, rett opp dit hvor vintersnøen aldri rekker å tine i løpet av sommeren. Når så breen siger utover, styrter små og store isklumper ned stupet og ut i sjøen. Noen ligger som blå klumper på Nerisen, andre styrter i fjorden og skaper tsunamibølger som river med seg småbåter på land utetter.

Nerisen

På bilder fra slutten av 1800-tallet ser vi at Jøkelfjordbreen er én sammenhengende tunge som går helt ut i fjorden og danner en 10 – 15 meter høy brefront.  Vi ser også kampesteiner som stikker opp av fjorden enda lenger ut som stammer fra tidligere endemorener.  Nå har imidlertid breen trukket seg en del tilbake, og forbindelsen mellom hovedbreen og den lille bretunga som går ned mot fjorden er brutt. Breer vokser og minker, og for tida minker de. Selve hovedbreen er imidlertid blant de mest stabile i Norge.

Øksfjordjøkelen

Øksfjordjøkelen, samisk Ákšovunjiehkki, dekker et areal på 43 km2, og er for tida Norges åttende største isbre.  En knapp halvpart ligger i Kvænangen i Troms, mens resten ligger i Loppa i Finnmark. Det høyeste punktet, 1204 meter over havet, er også det høyeste punktet i Finnmark.  Isbreen ligger i et fjellmassiv mellom fjorden Kvænangen og Øksfjord, og fanger opp nedbørsskyene fra havet. I tusen meters høyde faller snøen i så store mengder om vinteren at den ikke rekker å tine over sommeren. Breen beveger seg med en fart på rundt en centimeter om dagen, noe som regnes som svært raskt.

Industriis

Før fryserne kom, var isen i Jøkelfjord en ressurs. Tre arbeidslag jobbet døgnet rundt om sommeren med å bryte løs is fra breen. Isen skled ned på en renne rett om bord i ventende båter, som så forsynte fiskeindustrien i hele Nord-Norge med is. Dette var ikke farefritt, man kunne rett og slett få et isfjell i hodet. Derfor var det alltid satt ut en vakt til å holde øye med isen.  På midten av femtitallet var det imidlertid slutt, fryseteknologien gjorde is fra Jøkelfjord overflødig.

Evakuering under isen

Høsten 1944 ble Kvænangen, sammen med resten av Nord-Troms, tvangevakuert. Innbyggerne i Jøkelfjord fulgte imidlertid London-regjeringens oppfordring om å stikke av fra evakueringen.  Rett under breen satte de opp gammer. Dyrene ble holdt lenger ut i fjorden, så veien til fjøsstellet ble svært lang. Jøkelfjordingene trodde at de allierte var rett rundt hjørnet, og at de skulle få komme hjem etter en uke eller to. I stedet ble de oppdaget ved en tilfeldighet, og tvangsevakuert sørover via Tromsø. Det var kanskje det beste, for få dager etter at de hadde blitt tvunget ut av skjulestedet sitt, ramlet en gigantisk isblokk i vannet som sannsynligvis hadde drept alle flyktningene.

Bli med til Øksfjordjøkelen

SYNATUR i Jøkelfjorden kjører guidede turer på forespørsel hver dag hele sommeren. Programmet er fleksibelt; når det kommer gjester, kjører de tur. Det hele er unnagjort på en liten time. Under turen blir isbreens nyere historie om istransport til fiskeindustrien og gjemmeplass for tyskerne under evakueringen fortalt.

Endelig kan man leie kajakk og padle inn til isbreen eller på fotosafari rundt i Jøkelfjord. Kajakkene som benyttes er av typen «sit on the top», som kan brukes av alle. Synatur og Bre og vandring (www.breogvandring.no) tilbyr også vandringer på breen. Her får man både klatre i bresprekker og sett det fantastiske fjordlandskapet fra mer enn tusen meters høyde.  Dette betinger imidlertid forhåndsbestilling. Det går også en merket sti innover Jøkelfjorden nesten til breen. Den siste biten er ulendt og full av ur, og tas på eget ansvar. Fra enden av den merkede stien har man imidlertid også god utsikt, og det hele tar 4 - 5 timer fram og tilbake.