Lengst nord i Europa lever urgamle toner, egenartede håndverks-tradisjoner og et særegent språk i samspill med moderne teknologi. Den samiske kulturen er den eldste kulturen i det meste av Nord-Norge, og kommer i dag sterkt tilbake.

Ett folk i fire land

Samene bor i fire land, Norge, Sverige, Finland og Russland. Man regner med rundt 80 000 samer i de fire landene, derav en god halvpart i Norge. Under halvparten av disse igjen snakker samisk. I Norge bor samene i så å si hele Nord-Norge, samt i Trøndelag og i Femundsmarka i Hedmark.

Språket

Samene snakker et språk som inngår i den uralske språkgruppa, sammen med språk som finsk, estisk og ungarsk. Norsk og øvrige indoeuropeiske språk er derimot ikke beslektet med samisk.

Språkene

Det snakkes 9 ulike men nærbeslektede samiske språk i det samiske området. I dag er tre av disse levende i Nord-Norge. Samer fra lengst sør i Nord-Norge kan snakke med sine nærmeste samiske naboer i Sverige, men kan ikke kommunisere med samene lengst nord i Nord-Norge. Dialektgrensene følger ikke landegrensene, de fleste dialektene snakkes i flere land. Samisk språk er i dag majoritetsspråket i indre Finnmark, og brukes i tillegg i små samfunn over det meste av Nord-Norge, samt i noen miljøer i de nordnorske byene.

Reindriftssamer, sjøsamer, elvesamer

Rundt 2600 samer i Norge lever av reindrift, og størstedelen av Nord-Norges areal brukes faktisk til reindrift. Tradisjonelt har de fleste samene levd av fiske, fedrift og jakt, langs kysten, i fjordene og langs de store elvene i innlandet. I dag bor en stor del av samene utenfor de tradisjonelle samiske områdene, og har flyttet til byene i Nord-Norge eller til Oslo-området. Enda flere bor ennå i de tradisjonelle samiske bosettingsområdene, men livnærer seg innen moderne service, industri, reiseliv og i offentlig sektor.

Joik

Den samiske kulturen har mange enestående uttrykk. Joiken er en av Europas eldste sangtradisjoner, men er høyst levende. En joik tilegnes en person, et dyr eller et sted, og harmoniene gjengir egenskapene til det man synger om. Vil man sjekke noen opp, kan man jo joike sin utkårede, det er ganske effektivt!

Duodji

Koftene, samedraktene, er en annen ubrutt, levende tradisjon. I motsetning til hos bunadpolitiet går det fint an å lage sin egen vri, og koftene endrer seg med moteretningene. Duodji er det samiske ordet for håndverk, og mange håndverkstradisjoner som tinnbroderi, perlebroderi, veving av skobånd, koftesøm, treskjæring og knivsmiing holdes i hevd. Skaller fylt med sennegress holder deg varmere på beina enn siste skrik i overlevelsesutstyr, og er flittig i bruk når temperaturen faller under -40.

Politisk status

Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge, og har stor autoritet i spørsmål om kultur, kulturarv, reindrift og undervisning, og øker sin innflytelse innen økonomi og næringspolitikk. Samisk språk brukes av 9 kommuner, 2 fylker og en rekke statlige organer. Språket er offisielt i Norge, men ikke likestilt med norsk. Tidligere eide samene land og vann i fellesskap, og det kom staten Norge til å anse som statlig grunn. I dag anser imidlertid Norge land og vann i Finnmark som tilhørende befolkningen i Finnmark. Liknende overføringer er foreslått for store områder i resten av Nord-Norge. Les mer på www.sametinget.no.

Same i det 21. århundre

I det 21. århundret møter samisk kultur den moderne verden på en ny måte. Ingen samer lever i dag et fullt ut tradisjonelt liv, og mange samers hverdag fremstår som svært moderne. Samtidig er interessen for joik, duoddji og for selve språket sterkt økende. Tradisjonell joik blander seg med moderne rytmer. Det samiske nasjonalteatret Beaivas, en rik produksjon av litteratur, samisk presse og kringkasting tar alle i bruk samisk språk i nye fora. Dette gir godt håp for språket og kulturen. 

Les mer om Sápmi i brosjyren her.